www.sandra.no

Dette året har jeg valgt entrepenørskap som valgfag og kursets første tema var FRUST, også kalt frustrasjon. Hva frustrerer deg og hva kan du gjøre for å finne en løsning? Jeg har lenge hatt en FRUST som jeg rett og slett ikke finner noen løsning på: besservissere og folk som alltid er hundre prosent forberedt. Hvordan i alle dager kan noen ha forberedt seg på et tema som det ikke står noe om i bøkene og hvordan kan de da allerede ha full oversikt over faguttrykk? Når dette inntreffer blir jeg en smule imponert samtidig som jeg kjenner et stikk av misunnelse. For hvordan klarer de det? Jeg gjør alltid alt jeg kan for å ligge på forskudd, vite det som skal vites og ha lest det som skal leses. Jeg prøver altså å bli min egen FRUST. Kanskje meningsløst og muligens enda litt mer frustrerende. Problemet med disse "jeg er forberedt på alt"-menneskene er at jeg ofte føler at de utnytter sin posisjon. De bruker det ikke på en måte hvor andre kan dra nytte av det, nei, de briljerer. Imponerer lærere og professorer med korrekt og til tider overflødig kunnskap som slår de fleste i bakken. Jeg hater det. Og dersom andre kommer med innspill som ikke er like håndfast eller spørsmål som ikke er gode som deres egne, trekker de på smilebåndet og til tider, himler med øynene. Hvor blir det av "ingen spørsmål er for dumme"?  Om jeg noen gang finner ut hvordan jeg kan bli forberedt på alt, skal jeg i hvertfall ikke bruke det til å trekke ned andre.

Hva er din frustrasjon?