www.sandra.no

Jeg har hverken offisielt startet eller sluttet. Jeg bare gav blaffen i å logge meg på, var aldri hjemme og levde livets glade dager. Det har gått over to måneder siden mitt forrige innlegg og på en måte føles det rart å ikke skulle skrive noe mer. Dele mine tanker og følelser med andre. Noen vil kanskje bare tenke at det er en dum, rosa blogg og ikke noe mer, men for andre er det inspirasjon, glede eller kanskje irritasjon. Jeg liker å skrive, dele noe med andre og responsen andre gir meg. Responsen er kanskje den viktigste delen. Man får en følelse av å bli sett av mennesker man ikke kjenner og man stifter nye bekjentskap. Jeg liker det.

De siste to månedene har vært ganske så absurde med mye skolearbeid og masse nye venner. Studiet jeg har valgt er mye mer krevende enn det jeg trodde på forhånd, men på sett å vis er det givende. Jeg er den eneste jenta, hvilket betyr null drama, men også null prat om hårspray og lipgloss. Men jeg liker det også, for utenfor skolen kan jeg da glemme alt som har med programmering, logikk og matte å gjøre, og være så jålete jeg bare vil. Det er på en måte godt med en lite skille mellom disse, for da vet jeg å sette pris på begge delene.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg deler dette, for det gir ikke så velsig mye mening, men noen dager våkner man opp med en idé og bare føler at man må fullføre den. Jeg utformet dette innlegget delvis i hodet og planen var å vente til etter jeg hadde vært på skolen for å poste det. Men når ideen allerede sitter som støpt i hodet, rakk jeg ikke engang å føne håret før jeg kunne sette igang. Sprøtt. Jeg er i alle fall tilbake, på sett å vis. Jeg var jo ikke helt borte heller. Bare litt.

Sandra